– en nasjonal skamplett

av Hilde Widerberg, kandidat for Senterpartiet fra valgkrets Sør-Norge

Vil vi vite hvordan det norske samfunnet så på samene for rundt hundre år siden, kan vi konsultere oppslagsverket «Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet», skrevet av professor og Venstre-politiker Amund Helland og utgitt av Aschehoug & Co i 1906. I dens «Beskrivelse over Finmarkens amt, anden del» gis en utførlig rasemessig beskrivelse av samene (lenke til oppslagsverket).

Beskrivelsen begynner allerede på s. 3 med «Den mest fremtredende egenskap ved finnefysiognomiet er den overordentlige bredde af ansigtet fra kindbenene, som hurtig aftager i bredde ned mod hagen, som er temmelig liden. Panden er bred, tænderne er næsten altid regelmæssige og gode. Men de vakre tænder og panden staar i daarlig harmoni med et bredt ansigt, en liden, flad næse, som ofte er vendt opad, medens dens basis er meget bred». På s. 4 slås det fast at «De anthropologiske og kraniologiske egenskaber giver fuld ret til at henføre finnerne til den mongolske race» og at «Finnerne er kortskaller eller rundhoveder, det vil sige hovedet er meget bredt i forhold til længden».

Den tids rasetenkning og manifestering av samene som «de andre» i den sammenheng, bidro til å legitimere den norske statens fornorskningspolitikk ovenfor samene, hvor samiske barn ikke skulle få bruke samisk språk og samisk kultur ikke skulle praktiseres. Samene skulle altså vrake både språket sitt og kulturen ellers til fordel for det norske. Likevel skulle de fortsatt være en egen adskilt rase i samfunnet. Holdningen var at man ville unngå raseblanding, av frykt for at bastardbarnas legemsdeler ikke ville passe til hverandre: «Det ene passer ikke til det andre, det kunne bli som å krysse to kaninraser, en med stående og en med hengende ører, så ble det kanskje ett øre av hver sort», som det står i artikkelen «Norsk rasehygiene» av Nils Jacobsen i Norske Tannlegeforenings Tidende 2008; 118: 516—20 (https://www.tannlegetidende.no/i/2008/8/dntt-295480).

Etter annen verdenskrig ble det naturlig nok vanskelig å videreføre mye av dette rasehygieniske tankegodset, i hvert fall i formelle sammenhenger. Men forsvant det nå egentlig, eller ble det bare feid under teppet?

Jeg ble selv til som en slik «bastard», og har både en overordentlig «bredde af ansigtet fra kindbenene» og «en liden, flad næse». Moren min var av god norsk borgerlig slekt. Men hun forelsket seg i en kortvokst fyr fra østkanten; en kortskalle med høye kinnben, smale øyne, smale lepper og liten hake. Mormor uttrykte visstnok sin bekymring for denne raseblandingen. Morfar gjorde seg streng og ville forby hele forbindelsen, men det var for sent. Min mor var allerede på vei med min storebror, og hun motsatte seg abort. Vel, så måtte morfar nøye seg med å gjøre den dumme datteren sin arveløs. Slik var stemningen i Oslo vest på 1950-tallet.

For tiden er det en egen kommisjon som arbeider med «å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner» (https://uit.no/kommisjonen/mandat). Slik jeg ser det, er det en grenseløst stor oppgave kommisjonen har påtatt seg. Mens man tålmodig venter på fruktene av kommisjonens arbeid, vil vi i Senterpartiet se fremover. Vi vil sikre at den samiske dimensjonen heretter ivaretas på en bedre måte, både i politiet, hos domstolene, og ellers i samfunnet. Vi er opptatt av at samisk rettsforståelse og samiske rettskilder må anerkjennes i norsk rett, og at kunnskapen om samiske forhold må styrkes i alle domstoler.

Hva sier Senterpartiets sametingsprogram om politi og domstol?

Guovddášbellodat/Senterpartiet vil sikre at den samiske dimensjonen ivaretas i politi og domstolene. Samisk rettsforståelse og rettskilder må anerkjennes. Kompetansen på samiske forhold må styrkes i påtale og alle domstoler, og samisk må videreutvikles som rettsspråk.

Guovddášbellodat / Senterpartiet vil:

• Gjenopprette Sis-Finnmarku diggegoddi /Indre Finnmark tingrett og arbeide for endringer i vernetingsreglene slik at alle samer skal ha en mulighet for å få sin sak ført for en domstol med kompetanse på samisk språk og rettsoppfatning 
• Arbeide for rekruttering av unge samer til politi og domstol 
• Stille krav om en kompetansehevning om samiske forhold i politiet, og spesielt reinpolitiet og politi som arbeider tett på samiske næringer og i grenseområdene.  
• Sikre ivaretakelse av samiske rettigheter i forhold til påtalemyndighetene 
• Ha lokalt tilstedeværende politi med lokalkunnskap for å styrke det forebyggende arbeidet. 
• At alle domstoler skal ha kunnskap om same- og urfolksrett, og kjennskap til samiske forhold.  
• Stille krav om tekniske løsninger i alle rettsalen som tilrettelegger for simultantolking