av Jan Fredrik Eriksen, Senterpartiets førstekandidat valgkrets Sør-Norge.

Det er den norske stats ansvar å gjøre et nasjonalt løft for styrking av samisk kultur, identitet og språk både blant samer og i befolkningen forøvrig. Kunnskap om samisk kultur er generelt for lav i befolkningen etter en effektiv fornorskningspolitikk i tidligere tider. Dette må det kompenseres for ved å styrke den allmenne kunnskapen om det samiske. Jeg mener det best gjøres gjennom å opprette nasjonale ressurssentre i ikke-samiske områder.

Vi trenger lokale samiske ressurssentre hvor ressurspersoner og lærere er ansatt for å drive kunnskapsformidling om samene. Lokale skoler kan henvende seg hit for informasjon, og lærere ved ressurssentrene kan drive desentralisert samiskundervisning ved hjelp av webløsninger i distriktetet rundt.

Webklasser, ikke bare webundervisning

Mange av oss foreldre har forsøkt samisk fjernundervisning fra andre deler av landet. Det har erfaringsmessig vært vanskelig å få til og frafallet blant de som har forsøkt har vært stort. Med samiske ressurssentre kan man tenke seg at det holdes lokale zoom-/teams-klasser hvor læreren er ansatt på det lokale ressurssenteret. Da kan de tilknyttede skolene planlegge samiskundervisning på samme tidspunkt slik at elever ved forskjellige skoler går til sine respektive datarom, kobler seg opp mot klassen, og har fellesundervisning og gruppearbeid online.

Det vil også være mulig at læreren ambulere og holde disse timene på skolene etter tur slik at besøkte skole sitter sammen med læreren og resten av elevene deltar på zoom, da vil elevene også få direkteundervisning fra tid til annen. Etter halvannet år med pandemi, bør erfaringen og kunnskapen om en slik undervisningsform være god nok til å få til en slik ordning. Når elevene fra slike zoom-klasser møtes til samling, så vil de allerede kjenne hverandre. Slik kan elevene få bygget opp et nettverk av andre samisktalende elever.

Møteplass og ressurs i nærmiljøet

En annen naturlig oppgave for et ressurssenter ville være å skolere foreldre og andre interesserte i samisk språk og kultur gjennom voksenopplæring. Foruten samisk kan et slikt senter holder kurs i duodji, koftesøm og vevtradisjon, samisk mattradisjon, holder markeder og liknende. Et ressurssenter kan gjerne være tilknyttet et samiske museum og/eller -barnehage. Dette vil gjøre sentrene til gode møteplasser.

Slike sentere i nærmiljøet vil være en ressurs for samer som har flyttet sørover og fått barn. Hit kan de ta med den oppvoksende generasjon for å bedre kjenne sine røtter. De vil også være en ressurs for kunnskapsformidling til alle uten samisk bakgrunn og for skoler. Sentrene bør også kunne formidle kunnskap til turister og promotere turisme i samiske områder.

Hva sier Senterpartiets program om samiske møteplasser nær folk? 

For å leve i og ta vare på vår kultur, vårt språk og våre tradisjoner, trenger vi flere møteplasser. 

Språkutvikling, språkopplæring, overføring av tradisjonskunnskap, identitetsbygging og felleskap krever at folk møtes, på tvers av bakgrunn, alder og interesser.

Guovddášbellodat / Senterpartiet vil:

• Skape flere nøytrale samiske møteplasser og kulturarenaernær folk i hele landet, der samer kan dyrke felleskap, identitet, språk og tradisjoner. 
• Styrke samiske kulturnæringer.  
• At det samiske skal bli mere synlig i bybildet og i det offentlige rom. 
• Etablere flere språksentre 
• Etablere duodjevisttit/duodjisentre rundt om i Sápmi 
• Styrke felles tilhørighet. Selv om man ikke behersker språket eller ikke lever innenfor primærnæringene skal ikke samer måtte oppleve å «dokumentere at de er samisk nok». 
• Støtte kampanjer som forebygger mobbing og hatretorikk