Jan Fredrik Eriksen, Senterpartiets 1. kandidat til Sametinget fra valgkrets 7 (Sør-Norge), satte tonen for webmøtet 21. juni med tema samiskundervisning i Sør-Norge ved å fortelle om sine egne erfaringer – fra han selv som barn ble nektet samiskundervisning av skolen da familien flyttet sørover slik at han mistet språket, til erfaringer med egne barn og distanseundervisning.

Manglende arenaer for å praktisere språket, som hyppige språkbadsamlinger oftere og nærmere hjemmet er noe han har savnet for sine barn. Mangelfull nivåtilpasning for de som går distanseundervisning og bortvalg av samisk for ikke å tape studiepoeng i det generelle karakterpresset i skolen, mener Jan Fredrik er viktige årsaker til at ungdommen slutter med samiskundervisning.

Jan Fredrik ser det er noen grep som kan gjøres her i Sør-Norge for å forbedre samiskunderviningen. Samling av lærekreftene og spesialiserte lærere til fjernundervisning over Zoom og Teams er viktig. Han ser for seg faste grupper elever som sammen får distanseundervisning over tid, slik at når zoom-klassene møtes på samlinger så er de allerede klassekamerater.

Sametingsrepresentant Elisabeth Erke, pedagog med erfaring som lærer, inspektør og rektor ved skoler i og rundt Oslo, ga så deltakerne på dette møte en fin innføring i hvordan tilstanden er i dag når det gjelder språkundervisning og hvor viktig samtlige valglister på Sametinget anser denne saken er.

Som oversikten under viser, så er det betraktelige beløp Sametinget disponerer og fordeler under posten for utvikling av de samiske språk. Tilbudene har økt, flere sameskoler, mere nettundervisning, kurs, språksenter. Elisabeth nevnte spesielt Isak Saba- senteret i Nesseby som ett eksempel på vellykket satsing og Giellavahkku-Språkuka. Likevel er det slik at tallet på elever som har samiskundervisning faller år for år – fra 2830 i 2018, til 2799 i 2019 og videre til 2776 i 2020. Vi må, ifølge Elisabeth, tenke nytt!

Sametinget jobber nå aktivt med å øke tilbudene i samisk i barnehagene som finnes i tre ulike varianter – samiske barnehager, barnehager med samisk avdeling og barnehager med samisk språktilbud.

Fra møtedeltakerne fikk vi tilbakemelding om at det kreves mye av foreldrene å få gjennomført samiskundervisningen for sine barn. Foreldrene må som oftest ta en krevende runde med skolene i starten av hver eneste termin. I tillegg er det mange praktiske hindringer som låste dører som stadig gjør at det tapes tid til samiskundervisning. Undervisning utenom ordinær skoletid gjør det også vanskelig å gjennomføre timene.

Mange foreldre er ikke selv samiskspråkelig og forsøker å lære seg samisk samtidig med sine barn – det kan være krevende med kun nettundervisning.

Vi ser at noe av erfaringen fra pandemien kan brukes positivt fordi vi har blitt mer vant til webundervisning og møter – dette må viderutvikles. Det må utvikles mer læremidler, men de må også treffe den enkeltes behov bedre enn mange av de allerede utviklede læremidlene gjør.

Tapt språkundervisning fører også til tap av kultur. Mange samer som bor i Sør-Norge blir møtt av spørsmål som “hvor mye same er du”, men dette er et irrelevant spørsmål fordi for den enkelte av oss dreier det seg om identitet, og den defineres ikke av % eller antall samiske besteforeldre.

Hva sier Senterpartiets program om språkopplæring?

«Med språk er du hjemme overalt» sa forfatteren Edmund De Waal. Guovddášbellodat/Senterpartiet mener det må gjøres en stor satsing på språkopplæring og oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket-Váibmogiella/Vaajmoegïele/Vájmo giella, for å nå målene om funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. 

Samiske språk er truede, og det trengs flere språkbrukere for å bevare språkene. Barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk, derfor må styrking av samiske språk i barnehager og skoler være de viktigste tiltakene.

Guovddášbellodat / Senterpartiet vil:

• Sikre god samiskundervisning for alle elever som har krav på det. Undervisningen må tilrettelegges på barnas nivå 
• Sikre et samisk barnehagetilbud til alle som ønsker det 
• Styrke læremiddelproduksjonen, spesielt i forhold til digitale undervisningsressurser.  
• Styrke tiltak som øker rekrutteringen av samiske lærere og barnehagepersonell 
• At alle rektorer skal gjennomføre kurs om urfolk og samisk språk og historie, slik at de er bedre rustet for å legge til rette for samiskopplæring 
• At tema om samisk språk og kultur må inngå i alle barnehagers årsplaner og få en større plass i skolenes læreplaner 
• Øke antall undervisningstimer i samisk fra 2 til 3 timer i uka  
• Etablere nettverk og møteplasser for foreldre og gi tilbud om språkopplæring for alle 
• Utvikle nye og bedre språkfinansieringsordninger for kommunene 
• Samle lokale lærekrefter rundt byene i språksentre, og utvikle bedre ordninger for å disponere dem der det er utfordrende å finne samisklærere. 
• Styrke og videreutvikle undervisningstilbud med språkbadsamlinger 
• Utvikle Hábmir/Hamarøy skole som profilskole for lulesamisk språk 
• Sikre sameskolene i Målselv, Snåsa og Hattfjelldal 
• Arbeide for mere samisk litteratur, både digitalt og bøker, både skjønn- og faglitteratur 
• Ha bedre tilbud om samisk i videregående og høgskoler, og flere desentraliserte studier. 
• Videreutvikle Sami Allaskuvla med flere studietilbud